1950-TALlET

Historien om KappAhl begynner 1953 når Per-Olof Ahl åpner en kappebutikk i en kjellerlokale i Gøteborg. Lave priser og høy kvalitet får kundene til å stå i kø i timer. Hver dag omsettes det 400 kapper/kåper og i 1954 omsetter KappAhl for 4,5 millioner svenske kroner. Oppskriften for fremgangen er kontantkjøp, lave påslag, store volum, få mellomledd og dyktige medarbeidere. Under hele 50-tallet vokser bedriften og tiåret slutter med at KappAhl har 14 butikker i Sverige. Pelle Ahl har blitt en velkjent Gøteborgsprofil.

1960-TALLET

Oppmerksomheten rundt Pelle Ahl fortsetter og mengder av avisartikler omtaler fremgangen. For å få publisitet og lokke folk til butikkene arrangerer KappAhl store lokale motevisninger.

Ti år etter etableringen i 1963 har KappAhl 25 butikker og omsetter for 50 millioner svenske kroner. Det meste av produksjonen skjer i Sverige og kappen/kåpen er fortsatt den viktigste varegruppen (høsten 1967 heter storselgeren "grön loden"). Ved dette tiårets slutt har KappAhl 50 butikker.

1970-TALLET

Den svenske teknologi-industrien får problemer, blant annet på grunn av importrestriksjoner. KappAhls omsetning minsker med 30 % sammenlignet med 1969, men fortsatt har hver fjerde svenske kvinne en kappe/kåpe fra KappAhl. Et dårlig resultat i 1974 gjør at sjefene oppfordres til å øke sin arbeidstid med 25% uten tillegg. På jakt etter nye konsepter satser KappAhl på barneklær.
Det harde arbeidet lønner seg og i midten av 70-tallet ruller 15-20 trailere pr døgn ut fra sentrallageret med 20 000 nye plagg til de 55 butikkene. Dette tiåret slutter med en kraftig devaluering med reduksjon i konsumet, men KappAhl gjør sitt beste resultat hittil med 12 millioner svenske kroner i resultat.

1980-TALlET

Svensk økonomi går som en berg-og-dalbane. Streiker og lockouter lamslår landet og motetrendene svinger kraftigere enn noen gang. Bransjen kjemper i motbakke. 1981 innvies det nye sentrallageret i Mølndal, Europas mest moderne. Satsingen på klær for storvokste kvinner, frontes med jazzsangerinnen Sonya Hedenbratt og vekker stor oppmerksomhet. Butikknettet vokser og omsetningen øker. I 1985 når KappAhl en milliard svenske kroner. Samme år åpner den første butikken i Sveits. Noen år senere er det klart for Norge og rett ettter Finland. 1988 blir Pelle Ahl svært syk og gir ansvaret videre til sønnen Pieter.
 
 

1990-TALLET

I 1990 selges KappAhl til Kooperativa Förbundet og Pieter Ahl trekker seg ut av firmaet. Ved 40-årsjubileet 1993 er omsettningen to milliarder svenske kroner og KappAhl har 131 butikker i Sverige, Norge og Finland. (virksomheten i Sveits er avviklet).

Faghandelen kommer inn på kleskjedenes marked og KappAhls resultat i 1995 er bunnrekorden. Bare noen år senere kunne man vise til et overskudd på 150 millioner svenske kroner, et resultat av store interne omstillingsprosesser og fremgangsrik markedsføring på Family-temaet.

I 1997 kjøpes den danske kleskjeden MacCoy, to år senere åpnes to butikker i Polen og KappAhl blir store i Norge gjennom KF:s kjøp av Adelsten.

2000-TALlET

2001/2002 åpnes åtte nye KappAhl-butikker i Polen og en i Tjekkia. 2002 får KappAhl ny ledelse og den internasjonale ekspansjonen avbrytes. Nå ligger fokus på det nordiske markedet med Sverige som sentrum. Virksomheten i Tjekkia samt danske MacCoy avvikles. 2003 fyller KappAhl 50 år. 2004 selges KappAhl av KF til Nordic Capital og Accent Equity Partners.
Forretningsideèn som Pelle Ahl formulerte ved starten, "Vi skal gi mange mennesker mulighet til å være velkledde", er like sterk idag som 1953.

Slutten av dette tiåret preges av intensivert ekspansjon. KappAhl hadde i november 2008 drøyt 300 butikker og kontrakt på ytterligere 57, hvorav 24 i Polen.